Du lille sanselige barn
som i armkroken ligger og ser.
Den verden jeg vokste opp i
den finnes ikke mer.
For hånd i hånd med kunnskap
følger menneskets grådighet og makt.
Og utnyttelsen av vår klode
et nådeløs og utstrakt.
Jeg skulle så gjerne ønsket
at jeg et løfte jeg kunne gi.
At du trygg og mett og elsket
får møte mennesker på din sti.
Et slikt løfte jeg ser er umulig
og vil en dag bli brutt.
For voksne menneskers maktkamp
gjør at selv små barn kan bli skutt.
For med dine gaver til jorden
mange mennesker vil aldri forstå.
De ser kun fargen på din hud,
spør aldri hva du ønsker å oppnå.
Jeg skulle så inderlig ønske
at jeg deg trygghet kunne love.
Og at du aldri redd og trett
under stjernene må sove.
Jeg ønsker deg den varme
i hus og det samfunn kan gi.
At du med åpne armer,
vil kunne få leve lykkelig.
Så mitt ønsker er at vi begge
kan samarbeide slik at
den fremtiden som kommer
Ikke blir så alt for bratt.
Jeg ønsker deg all fred,
all kjærlighet og rikedom.
All kunnskap vel forvaltet
Din gave da du til verden kom.
Mist aldri deg selv på veien.
Behold roen ved verdens dåpen.
Vær vennlig raus og tydelig,
La dette forbli ditt våpen.