Allergi mot pompøse menn

Jeg er stort sett frisk, men en allergi har jeg. Pompøse besservissere av hankjønnsgender i 50-60 års alderen som tror de kan alt, vet alt og som skal fortelle andre hva som er de korrekte interesser, de korrekte bøker, korrekte tv program og de korrekte samtaleemner. Dessverre så er en del av disse svulstige karakterene ganske tydlige i deler av mediabildet. Og der de går så langt inn i iroeniens landskap, at det mest av alt ligner forfinede dueller, med muskedunder og corder. Bakgårdskatter med silkehansker.

 

Og du lille mann, ville det overrasket deg om jeg fortalte at vi andre også faktisk har et liv? At vi andre også har mestret, tapt, seiret og klatret opp igjen. At vi tør å vise nærhet og omtanke, uten å være redde for ryktet vårt om at vi skulle være svake. Og at diplomer og utmerkelser aldri vil nå opp til de arr og merker våre liv har gitt oss. Både de synlige og de usynlige.

 

Så du får sitte der på din høye hest. Et trygt sted, der du slipper å søle til skoene, har oversikt og kan holde godt i tømmene. Men en ting skal du vite. At den dagen du drister deg ned her i blomsterengen til oss som står her på bare føtter, så er du hjertelig velkommen. Stå her og sanse blomster, gress og strå. Puste dypt og erkjenne at jo faktisk, så enkelt kan livet være.
One day………