Det finnes en stemme uten ord
Det finnes en stemme uten ord, som det finnes en sorg ute tårer.
Det står en tom stol ved et bord. Og din sjel er en båt ute årer.
Vår smerte er som et fjell, et hinder vi må forsere.
Og når dagen aldri blir kveld, kan vi klarer oss helt ute dere?
Vi bærer og sleper i mange år, en ryggsekk som sliter oss ut.
For uten skorper og synlig blod fra sår, hvem ser hva som gjør ryggen lut.
Illusjonen om ensomheten er sterk, for hvem viser sitt sanne hjerte.
Og i dette universtes skaperverk, hvem sa at livet skulle være smerte?
Så hev ditt hode nå og se, vi er mange som reiser med.
Rotløse leter vi etter fred, når svaret ligger inne i oss et sted.
Kan du tillate lykken å slippe inn? Uten å tro du mister kontroll.
Og la lyset nå inn i ditt sinn, og åpne skuffer i ditt skatoll.
Tør du løpe en distanse mot frihet, uten å tro du mister andre.
Og tro på et liv i evighet, og se at vi har hverandre.