Det er ganske enkelt. Som med min ste-bestefar. Han var langt oppe i 80-årene. Hodesterk, litt på med repetisjonsknappen joda, på skiturer, ute og reiste, og med legeærklæringen kjørte han bil selv. Frem og tilbake på arrangement og til og fra døtrene sine og alle barnebarna samt 3 oldebarn. En familieorientert mann, litt tørrpinn, men med et stort hjerte og snill som dagen er lang.
Han bodde ikke så langt fra Carl Berner i Oslo, et område bynært, men stille. En ettermiddag kom han og skulle hente bilen sin. Den sto der i området han hadde parkert den gjennom mange år. Bare denne gangen så var alle dekkene stukket hull i. Helt klart vandalisert. Litt fortvilet kikket han seg rundt og ganske raskt dukket det opp noen som så at han var kommet i en uheldig situasjon og sa de kunne hjelpe ham. Han ble glad og takket ja til hjelpen. Takken var at de ranet ham. De hadde helt klart gjort dette selv, og bevisst plukket ut et lett bytte som de kunne rane. Han sto jo der billøs og hjelpesløs. En eldre mann løper ikke gatelangs ved trusler.
Og dette gjorde ham redd. Det snek seg inn en redsel i ham, som gjorde at han ble utrygg i bilen, utrygg i sitt område utrygg i sin hverdag. Og hans radius ble betraktelig mindre, og turene ble ferre. Teknisk sett så var det ikke dette som gjorde at han til slutt døde. Men dette var på en måte starten på slutten.
Så til dere som utsetter folk for slike frykter. Mulig det kun er 5 minutters action, og cash i lomma. Men du kan ødelegge et helt liv og livskvaliteten til dette mennesket. Et hvert menneske bør kunne føle seg trygg. Uten at andre preditorer står klar til å livnære seg selv ved å tråkke på og over andre. Dette gjelder i alle nivå og på alle plan. Skal liv, gi liv i stedet for å gi andre menneske utrygghet og redsel.
Vi må sammen skape en trygg fremtid. Vi må gi menneskene de verktøyene så de kan klare seg selv, og ikke gjøre andre dyr og mennesker og muiljøet til offer for egen smerte og redsel. Mennsket må lære seg mer om menneske og respektere alt liv.